fredag 25. januar 2013

Natur



Har hatt storfint besøk på Søyland idag. Det begynnte med et veldig bråk utenfor da de lokale (uro)kråkene var i gang med å jage vekk to ørner som tydeligvis hadde kommet på besøk uten invitasjon. Jeg spratt opp av sofaen og fikk sett grundig på de to flotte fuglene gjennom farfars gamle kikkert.








Ørnene fortsatt over en bakkekam hvor de forsvant. Etter en halv time fikk jeg en telefon fra en like observant nabo, Anders som kunne fortelle at ørnene satt og spiste utenfor huset hans. Da ørnene tidligere fløy forbi var jeg alene hjemme, men nå hadde også de andre kommet hjem. Meg og Tilda tok da med oss kikkerten og kastet oss i bilen slik at også hun kunne få sett de majestetiske fuglene. Fuglene satt bare vel hundre meter fra oss, og både jeg og Tilda fikk sett dem godt. De spiste på en hare.

Siden ørener for noen kan være litt skummle ble det vurdert til tryggest å foreta observasjonene fra bilen. Etter noen minutter syntes tydeligvis ørnene at vi hadde glodd nok og tok derfor maten med seg og flyttet seg litt vekk fra bilen og forsvant bak en liten bakke.


Vi dro hjem et godt inntrykk av de store fuglene. Jeg synest det er veldig spennendes med fugler, men det plager meg alltid at jeg sjelden klarer å identifisere dem med navn. Og slik var det også denne gangen. Jeg bestemte meg derfor for å gå over bakketoppen for å forstyrre fuglene litt og for å få tatt et bilde slik at jeg forhåpentligvis skal klare å finne ut hva slags ørn det var. For at det var ørn var jeg nokså sikker på.



Jeg fikk hentet kamera og en 300mm linse og labbet i veg. Pulsen var mildt sagt høy i det en fugl lettet bare toppen femti meter foran meg. Den andre tok av like etterpå. De ble visst ikke helt enige om hvem som skulle bære nistepakken og fikk visste frem noen akrobatiske øvelser.



Jeg tenkte på hønene som gikk løst i hagen bare et par hundre meter bak oss, og ikke minst det at harepusen som hadde blitt middag egentlig minnet en hel del om pus.. og når hadde jeg egentlig sett den sist? Ørnene forlot plageånden sin og fortsatte jakten på et sted hvor de kunne få nyte maten i fred for nysgjerrige turister.



Jeg tusslet hjem, en stor opplevelse rikere, og fant katten i god behold. At fuglefotografering er vanskelig fikk jeg også erfart, men det mektigste var å få oppleve fuglene på så nært hold. Identifiseringen ble neimen ikke så mye lettere på bakgrunn av disse bildene. Det står mellom kongeørn og havørn tror jeg, jeg heller mot havørn. Noen som har noen teorier?

3 kommentarer:

Bjørnar sa...

Oi! Fantastisk!

Anonym sa...

Havørn definitivt.. Kongeørna har ikke hvite halefjær :)

Pappa Karlsen sa...

Leste at unge kongeørner kunne ha hvite halefjær, men bare overdelen? Men har også fått bekreftet gjennom en nyttig tjeneste på fuglevennen.no, "Spør en ornitolog", at det er snakk om havørner. Ornitologen der sa at det var to voksne fugler.